– Hvis vi ikke er villig til å følge mattrendene blir vi rett og slett ikke med

Onsdag 1. september gikk Mat & Marked 2021 av i Litteraturhuset i Oslo.

I det første innslaget for dagen fikk administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, og administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima, Øyvind Fylling-Jensen i oppgave å gi et overblikk over fremtiden for markedet og norsk matproduksjon.

Historien om et land som klarte seg bra

Brubakk startet innlegget sitt med å peke på at tallene for som viser resultatene for bransjen 2020 lyver. Dette rett og slett fordi pandemien har påvirket de ulike bransjene innenfor næringen svært ulikt.

Dessuten er det vanskelig å gjør opp status for noe, som fortsatt er pågående, legger Brubakk til.

– Men vi har en stor og rubust næring som er spredt over hele landet. Det tror jeg er en av årsakene til at det har gått så bra, og at vi ikke opplevde tomme butikkhyller og matkrise under pandemien, sier han.

At regjeringen og næringsdepartementet kategoriserte matproduksjon som kritiske næringer, var også en avgjørende faktor, tror han.

– Det er med på at dette kan bli historien om et land som kom sammen og klarte seg veldig bra, sier Brubakk.

– Avgiftskutt fungerer!

Naturlig nok er det dagligvarehandelen som har fått en enorm vekst i Norge under pandemien. Dette har flere grunner mener Brubakk, men tror en av de største er stengte grenser.

– Når vi åpner grensene igjen, vil grensehandelen nok en gang øke og butikker i grensekommunene vil få svekket omsetning, sier han.

Brubakk er derfor overbevist om at avgiftskutt fungerer, og viser til tall som viser dette.

Men det finnes andre koronarestriksjoner, som enkelte smitteverntiltak som gjør det vanskelig for andre deler av næringen å gå tilbake til normalen. På spørsmål fra ordstyrer Arne Kongsnes om han mener støtteordningene for næringen bør forlenges, svarer Brubakk at han forstår statens behov for å kutte, da krisetiltak er noe som skal være midlertidig, men at så lenge det finnes smitteverntiltak som hindrer vanlig drift, må staten kompensere.

Må følge med på trendene

Administrerende direktør i Nofima, Øyvind Fylling-Jensen er i sitt innlegg opptatt av at norsk matproduksjon skal følge med i tiden.

– Jeg bruker å snakke om to type kriser. Den ene er en kobra-krise som kommer raskt, og som biter hardt i fra seg. Det opplevde vi med koronapandemien. Den andre typen krise er derimot mer som en pyton-krise, hvor man kveles langsomt før man til slutt dør.

Også Fylling-Jensen påpeker at koronapandemien ikke er over enda, og at fremtidens forsyningskjeder fortsatt berøres. Blant annet i form av hindringer i arbeidsinnvandring, og stopp i produksjonen hos enkelte bedrifter pga. smitte.

Men hvis norsk matproduksjon ikke følger med på trendene og er villige til å følge med på etterspørselen til forbrukerne, vil vi også komme bak på.

Må forberede seg

For tradisjonell matproduksjon angripes fra ulike kanter, sier Fylling-Jensen. Flere og flere forbrukere spiser plantebasert, og enda flere sier de vil redusere inntaket av rødt kjøtt. I tillegg produseres det genmodifisert og cellebasert kjøtt i laboratorier verden over, som et alternativ til dyrehold.

– Hvis vi ikke er villig til å lese disse trendene blir vi rett og slett ikke med, sier Fylling-Jensen.

Da risikerer vi økt eksport, tror han.

– Think small, stay small, legger han til.

Derfor mener han norske matprodusenter må være forberedt på markedsendringer.

Selv prøver han og Nofima å innhente informasjon og forskning som gjør de rustet til å kunne hjelpe når etterspørselen om mer kunnskap kommer. Derfor følger de tett med på megatrendene i matproduksjon, og hvilke nye matteknologier som kommer.