Slik kan kantinene hjelpe nordmenn å spise sunnere
Kantinen kan være løsningen for å hjelpe deg med å spise mer bærekraftig, mener det næringsrettede forskningsinstituttet Nofima.
Er vegetar for vanskelig? Mange vil spise mer plantebasert, men de lar være fordi de ikke vet hvordan de skal lage gode, kjøttfrie måltider.
– Hvordan kan vi få folk til å endre matvalg? spør Nofima-forsker Antje Gonera.
Hun mener at noe av svaret ligger i kantinen på jobb. Der er det lett for henne og alle andre å prøve nye retter.
Hvis hun først har prøvd dem der, likt dem og fått med seg oppskriftene, er det mye enklere å lage dem selv hjemme i neste omgang, synes Gonera.
Over 1 million måltider – hver dag
– 1,1 million måltider blir spist i norske kantiner hver dag. Der er det lett for deg å prøve noe nytt. Du må ikke handle noe nytt, og du må ikke forklare til familien hvorfor dere plutselig skal spise noe nytt og «rart», sier hun.
– Hypotesen er at når du blir nysgjerrig på noe i kantinen, så vil du gjerne ta det med deg hjem. Vi prøver å finne ut i forskningen hvordan dette kan påvirke matvanene på hjemmebane, legger forskeren til.
Kantine som testarena
Aller først må kantinene få flere plantebaserte retter på menyen.
– Det er ikke bare vanskelig for folk flest å spise mer bærekraftig. Det er også vanskelig for kjøkkenpersonalet å vite hva de skal lage. Ingen har snakket om den stakkars kokken som skal lage all denne maten uten kjøtt. Ingen har sett på kompetansen hos de kantineansatte. Vi har funnet ut at de sliter, sier Gonera.
Nofima har slått seg sammen med kantinene til Coor og matprodusentene Orkla og Hoff for å vise kantinegjestene hvordan de skal spise grønnere og mer bærekraftig. Orkla og Hoff leverer produkter, og Coor bruker dem i nye lunsjretter.
– Prosjektet har til hensikt å være en testarena for alle produkter som bidrar til å redusere klimaavtrykket. Vi kommer ikke kun til å teste plantebaserte produkter, det vil også være aktuelt å teste for eksempel blandingsprodukter som et ledd i prosjektet eller konseptet, sier Antje Sandven, forretningsutvikler i Coor og prosjektleder i Food(R)evolution.
Med på laget er også Foodback, som lager en digital løsning der spisegjestene kan gi tilbakemeldinger ved hjelp av en QR-kode på bordet, og Æra Strategic Innovation. Sistnevnte tester ut en ny forretningsmodell, skriver Nofima i en pressemelding.
Gjør de det de sier?
Nå har over 5.000 gjester i 18 ulike kantiner fått prøve fire nye retter: et vegetarburgerprodukt, enten i burger eller wrap, og et kyllingerstatningsprodukt av erteprotein, enten i en rød curry eller en wrap.
Over halvparten, 55 prosent, prøver testrettene. Én av tre skanner QR-koden på bordet og sier meningen sin. Gjestene liker alle de fire rettene godt, og fire av ti sier at de kommer til å endre innkjøpsvanene sine hvis de får prøve nye produkter i kantinen og liker dem.
– I neste omgang må vi finne ut om de faktisk gjør det de sier de skal gjøre, understreker Antje Gonera. For at kantinegjestene skal ta med seg inspirasjon hjem fra lunsjen, vil de at kantinene skal dele ut oppskrifter eller fortelle om rettene i sosiale medier.
Det ligger en liten risiko i å spise sunt og plantebasert i kantinen også. Noen tar med seg gode vaner hjem, mens andre heller ser på lunsjen som et alibi. De tenker at har du spist salat på jobb, så kan du gomle snacks om kvelden med litt bedre samvittighet.
De første funnene
I den første av tre testrunder har prosjektet møtt over 5.000 kantinegjester i 18 kantiner.
Halvparten av kantinene har tilbudt vegetarburger-produktet Liv Laga i burger eller wrap. Den andre halvparten har tilbudt kyllingerstatning av erteprotein, Naturli Chick Free, som rød curry eller wrap.
Her er noen av resultatene:
- 55 prosent av gjestene prøvde en eller flere testretter.
- 33 prosent av gjestene skannet QR-koden på bordet og ga en vurdering.
- Gjestene gir alle produktene positiv karakter – fra 3,8 til 5,0 på en skala fra 1 til 6.
- 89 prosent er svært positive til slike arrangement i kantinen.
- 71 prosent vil ha slike arrangement minst hver måned.
39 prosent sier at det er sannsynlig eller veldig sannsynlig at de vil endre private innkjøpsvaner hvis de får muligheten til å prøve ut nye produkter i kantinen og liker dem.
Skal det hete «vegetar»?
Prosjektet skal også se på om det er best å etterligne kjente kjøttprodukter eller om den plantebaserte maten bør være noe helt annet.
Her er det snakk om to grupper med hver sin mening. De som ikke er så gode i matlaging, trenger noe som de kan bruke på samme måte som det de er vant til. Så er det andre som ikke vil ha kjøttfølelsen i munnen og kan lage mat med bønner og erter, beskriver hun.
Det som slår an hos konsulenten på kontor, er kanskje ikke like populært hos maskinføreren på anlegg.
Opplæringsprogram
Nå arbeider Coor med et nytt opplæringsprogram om bærekraft og tilberedning av bærekraftig mat, mens Hoff og Orkla utvikler nye produkter hele tiden og skal bruke kantiner som test- og innovasjonsarenaer.
– Alle ser at dette bidrar massivt til egen bedrift. Her er det ikke forskerne som pusher industrien. Det er nesten omvendt, sier Antje Gonera.
Hun mener at forskningsprosjektet og Foodback er i ferd med å utvikle et verktøy som flere kan bruke – både til forskning og produktutvikling.
– For forskere og matprodusenter er det ofte vanskelig å få tilgang til forbrukere. Hvis vi har kantiner og et digitalt verktøy, kan det brukes til annen forskning. Rundt kantiner, mat generelt eller andre problemstillinger der vi trenger tilgang til nok forbrukere. Dette er en hel forretningsmodell som ikke finnes i dag, bygd på samarbeid mellom produsenter, kantiner og forskningens verden, understreker Nofima-forskeren.
Dette er forskningsprosjektet Food (R)evolution
- Hovedmålet med prosjektet Food (R)evolution er å bygge opp et samarbeid på tvers av aktører i verdikjeden slik at det spises mer bærekraftig mat i Norge.
- Coor er hovedansvarlig for prosjektet, som skal pågå frem til 2024.
- De andre partnerne er Nofima, Foodback, Hoff, Orkla Foods Norge og Æra Strategic Innovation.
- Norges forskningsråd har støttet prosjektet med 12 millioner kroner.