Strekkoden fyller 50 år

De kjente strekkodene har nemlig møtt sterk konkurranse fra den yngre og mer vitale QR-koden, de informasjonsfylte rutene som man skanner med mobiltelefonen for å innhente informasjon.

Strekkodens pipelyd når et produkt skannes, høres omtrent seks milliarder ganger per dag over hele verden. Beregninger viser at det selges rundt 70.000 varer hvert sekund.

Strekkoden og pipelyden er blitt så integrert i handleopplevelsen at det er lett å glemme hvor mye teknologien revolusjonerte detaljhandelen. Kodene økte hastigheten enormt når varene skulle registreres ved kassaapparatene. Forhandlerne fikk også et svært godt verktøy for å spore produktene og holde oversikt over varelagrene.

– Strekkoden identifiserer ikke bare et produkt, men gir fagfolk i butikker tilgang til andre funksjoner, forklarer Laurence Vallana. Hun leder France de SES-Imagotag, et selskap som spesialiserer seg på elektronisk merking.

Historisk tyggegummi-pakke

Strekkoder ble opprinnelig patentert av Norman Joseph Woodland og Bernard Silver i USA i 1952, men det var ikke før nesten 20 år senere, i 1971, at den amerikanske ingeniøren George Laurer tok teknologien videre med tanke for kommersialisering.

3. april 1973 ble standarden for å identifisere produkter vedtatt av en rekke store forhandlere og næringsmiddelbedrifter. Det ble senere kjent som EAN-13, som står for European Article Number og antallet sifre i strekkoden.

26. juni 1974 ble det første produktet skannet, det skjedde i den amerikanske delstaten Ohio. Det var en pakke tyggegummi som i dag står utstilt i National Museum of American History i Washington.

Styres globalt

Det er den ikke-statlige organisasjonen Global Standard 1 (GS1) som i dag administrerer strekkodesystemet. Rundt to millioner firmaer er medlemmer i organisasjonen.

Systemet gir bedrifter et unikt globalt varenummer for hvert produkt, som deretter «oversettes» til strekkoden. Hvert firma må betale en årlig avgift basert på salget deres.

QR-koden overtar

Men de svarte og hvite stripene vil snart måtte vike for en annen standard utviklet av GS1. Det opplyser Renaud de Barbuat og Didier Veloso, de respektive lederne for GS1 Global og GS1 France.

QR-koder ble utviklet i 1994 og kan inneholde mye mer informasjon ettersom de leses både horisontalt, som strekkodene, og også vertikalt i tillegg.

I stedet for å måtte søke i en database etter informasjon for produktet, kan QR-koden integrere informasjon direkte, for eksempel produktets sammensetning og avfallshåndtering av det.

Gradvis overgang

QR-kodeformatet vil altså kunne gi langt mer informasjon om produktet – tilgjengelig både for forbruker som forhandler.

Ettersom smarttelefoner kan lese QR-koder, kan forbrukerne dessuten enkelt gå inn på nettsteder for å få tilleggsinformasjon om produktet – noe som gjør det populært for svært mange selskaper og organisasjoner – men også for kunstnere, gallerier og museer. Og koden kan dessuten brukes av betalingssystemer.

Men de gamle strekkodene vil ikke forsvinne over natta – det er ventet en gradvis overgang til QR-kodene.

Den nye standarden, basert på QR, eller Quick Response-kode, vil trolig bli introdusert for fullt rundt 2027.

(©NTB)