Prisene på mat og drikke steg med 1,6 prosent i februar

Det viser tallene for konsumprisindeksen for februar som Statistisk sentralbyrå presenterte fredag morgen. Fra januar til februar 2023 steg konsumprisindeksen (KPI) med 0,4 prosent. Tolvmånedersveksten i februar endte på 6,3 prosent for KPI totalt.

Beskjeden oppgang

– Den viktigste årsaken til at prisveksten fortsetter å holde seg høy er matvareprisene. I tillegg er biler, husleie og restauranttjenester andre viktige komponenter som holder prisveksten oppe, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

I årene 2015 til 2022 har matprisene i snitt steget 2,6 prosent i februar. Denne gangen gikk enkelte dagligvarekjeder ut og varslet ekstra stor prisøkning 1. februar akkurat i år, men tallene viser altså en prisøkning på 1,6 prosent på mat fra januar til februar.

LES MER | Dagligvareomsetningen falt med 4,4 milliarder i 2022

Laveste siden 2017

Vi må tilbake til februar 2017 for å finne en lavere vekst enn i februar i år. I februar 2017 steg prisene 1,5 prosent.

Matvarer som bidro betydelig til prisoppgangen fra januar til februar i år var blant annet frukt og grønnsaker i tillegg til drikkevarer.

– Fra januar til februar i fjor økte matvareprisene svært mye. I år, derimot, målte vi en relativt beskjeden oppgang i matvareprisene fra januar til februar. Det gjorde at tolvmånedersveksten i februar falt fra måneden før, sier Espen Kristiansen.

Sammenlignet med februar 2022 var prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer 8,8 prosent høyere i februar i år. I januar var tilsvarende tolvmånedersvekst 12,0 prosent for matprisene.

Vanlig at matprisene øker i februar

– Den store oppmerksomheten matprisene fikk ved månedsskiftet kan kanskje være med på å forklare hvorfor prisveksten på mat ikke ble så stor fra januar til februar som noen trodde på forhånd, sier Espen Kristiansen.

Det var stor oppmerksomhet knyttet til prisutviklingen for matvarer i februar. Det er vanlig at prisene stiger betydelig denne måneden i forbindelse med de årlige forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene, som skjer ved faste datoer to ganger i året: 1. februar og 1. juli.

– Prisutviklingen i næringsmiddelindustrien, altså prisene som dagligvarekjedene forholder seg til ved innkjøp av matvarer, har steget jevnt og trutt siden forrige prisjustering i juli. Det interessante fremover blir om vi vil se at disse prisøkningen veltes over i matbutikkene i enda større grad enn nå, sier Espen Kristiansen.

Forhandlingssystem under press

Kiwi har den siste tiden fått mye oppmerksomhet for sin «prisfrys», der de lovet å ikke sette opp prisen på en rekke varer før i mai. Konkurrentene Rema 1000 og Coop Extra fulgte etter, og dermed ble det ikke noe av prishoppet 1. februar, som man trodde ville komme i forbindelse med at prisene til leverandørene økte.

Konkurransetilsynet skal på oppdrag fra næringsministeren se nærmere på de såkalte prisvinduene 1. februar og 1. juli hvert år.

«Det er behov for mer kunnskap om prisvinduenes betydning for konkurransen dagligvaremarkedet. Vi ber derfor Konkurransetilsynet gjennomføre en analyse av nevnte praksis sin mulige påvirkning på konkurransen i dagligvaremarkedet. Tilsynet kan i den forbindelse vurdere om det er mest hensiktsmessig for resultatet at prisvinduene analyseres/sees i sammenheng med annen etablert praksis i markedet. Konkurransetilsynet bes levere en beskrivelse av en slik analyse, herunder hvilke ressurser den forventes å kreve, til Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. mars 2023», heter det i et brev fra Næringsdepartementet til Konkurransetilsynet.

Analysen er levert, men om og hvordan den skal gjennomføres er ikke avklart.