Matredder-rekord i 2021
– Det er flott å se at stadig flere blir opptatt av matredding, slik at vi unngår å kaste fullt spiselige, fine varer. Vi har en solid økning i antall matbedrifter som vil være med i appen og nå ut til forbrukere med overskuddsvarene sine. Samtidig har antall app-brukere økt mye. Vi har sett interessen vokse fra år til år, noe som også henger sammen med at klimasaken flagges høyere og matredding er blitt noe man er stolt av, sier daglig leder Ann-Kristin Raknes Pfründer i Too Good To.
Til sammenligning ble det solgt 1,5 millioner poser med overskuddsvarer gjennom Too Good To Go i 2020, 1,3 millioner i 2019, 840.000 i 2018 og 413.000 i 2017.
Verdi: 300 millioner kroner
Maten som ble reddet i 2021 tilsvarer miljøbesparelser på 5.500 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge myclimate, og hadde videre tilsvart 2.200 tonn matavfall dersom den ble kastet i stedet, ifølge Too Good To Go. Beregningene er basert på at hver pose veier rundt 1 kilo.
Fjorårets varer har en anslått verdi på rundt 300 millioner kroner, basert på at innholdet i forundringsposene har en verdi på rundt tre ganger utsalgspris i appen (normalt 39-49 kroner).
1.500 dagligvarebutikker
Appen har 1,6 millioner brukere i Norge, og antall brukere har økt med 360.000 det siste året.
På landsbasis er det for øyeblikket 4.000 samarbeidspartnere som tilbyr overskuddsvarer gjennom appen – eksempelvis dagligvarebutikker, bakerier og kiosker – rundt 60 prosent flere enn for ett år siden. Veksten er spesielt stor innen dagligvare. 1.500 dagligvarebutikker er nå med i Too Good To Go – nærmere tre ganger så mange som for ett år siden.
– Dagligvarebutikkene har kommet for fullt den siste tiden. De bruker appen som en nødløsning på slutten av dagen, som ett av flere tiltak for å redusere svinnet. Kjeder som Coop, Meny, Joker og Bunnpris er med. De selger blant annet dato- og bakervarer og mat fra ferskvaredisken som må selges samme dag. Det gjør at brukerne våre kan velge mellom flere typer overskuddsvarer enn før, og dette bidrar nok til at flere har fått øynene opp for appen. I tillegg er det kanskje flere som er blitt bevisste på å leve bærekraftig, sier Raknes Pfründer.
– Du skal heller ikke se bort ifra at det mange som har behov for å kjøpe nedprisede varer nå som det er tøffe tider, med alt fra permitteringer til skyhøye strømregninger, sier hun.
Ikke i mål
Raknes Pfründer understreker at selv om mange butikker og forbrukere er blitt flinke matreddere, er det fortsatt en lang vei å gå før Norge når målet om en halvering av matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål.
LES MER | Matsvinnet i matindustrien nesten på 2015-nivå
Nye tall fra Hovedrapporten om matsvinn 2020 viser at vi kaster over 450.000 tonn med mat årlig i Norge. Fra 2015 til 2020 ble svinnet redusert med 10 prosent, mens målet var 15 prosent. Innen 2030 skal det halveres.
– Det er mange som må kobles på hvis vi skal klare drastiske svinnkutt; matbransjen, myndigheter og forbrukere. Hvis ikke fortsetter vi å bidra til økt global oppvarming som følge av klimagassutslippene knyttet til matsvinn, og vi sløser med verdifulle naturressurser, sier hun.
Mer enn én tredjedel av maten som produseres på verdensbasis ender som svinn hvert år, og matsvinn står for ti prosent av de globale klimagassutslippene – begge deler ifølge WWF. I Norge står matbransjen og forbrukere hver for rundt halvparten av det kartlagte matsvinnet, ifølge Hovedrapporten om matsvinn for 2020.