To forslag for mindre tvangsmulkt
I fjor betalte norske bedrifter inn omkring én milliard kroner i tvangsmulkt for manglende rapportering til Skatteetaten. Så langt i år ser det ut til å bli et lignende beløp i 2018. Mye kommer fordi de næringsdrivende ikke får tilstrekkelig informasjon i forkant av rapporteringene eller fordi de ikke får med seg varselet om mulkt i mengden av daglige oppgaver og henvendelser, ifølge Magnvor Lunåshaug, gründeransvarlig i NHO:
- Dette handler om skatteyternes rettssikkerhet. Ikke minst er gründere særlig utsatt, som er inne i en ekstremt krevende og sårbar fase økonomisk de første årene etter etablering.
Lunåshaug understreker at for de fleste handler manglende rapportering sjelden om bevisst unnlatelse, men at de i en hektisk hverdag ikke får med seg varselet, eller om de gjør det, ikke får tak i riktig informasjon i tide. Derfor har hun to forslag til forbedring:
- Skatteetaten må være tilgjengelige for bedriftene, på telefon og mail i tillegg til den informasjonen som ligger på nett. Slik kan de næringsdrivende få rask avklaring når de trenger det: - Hvis en gründer setter av tid kort tid før fristen, kan hun ikke vente i mange dager på svar.
- Varslingen må bli tydeligere og gjentas: - Nå får man gjerne en relativt anonym mail eller en sms uten at det angis i emnefeltet at det er et varsel om tvangsmulkt. Det må for eksempel være mulig å få til et system der det går ut nytt, automatisk og daglig varsel dersom man ikke har vært inne i Altinn.
- Vi får tilbakemeldinger om at mange ikke oppfatter at det varsles. Og da er ikke systemet godt nok.
Lunåshaug er glad for at Skatteetaten nå innfører en ordning med «gult kort» hvor de frafaller tvangsmulkt for selskaper som ikke har gjort feil før om man klager.
- Samtidig bekrefter skattedirektøren at nyetablerte selskaper vil få fritak inntil ett år, før eventuelt tvangsmulkt begynner å løpe. Slik får de litt tid til å sette seg inn i lover og regler. Gründere er både daglig leder, selgere, HR-ansvarlige, økonomer, og så videre, alt på én gang. Midt oppe i sin store arbeidsmengde og alle mulige oppgaver skal de også unngå tvangsmulkt. Da må det være god nok varsling for å minne vedkommende bedrift på sin leveringsforpliktelse for at de skal kunne unngå dette.
- Målet med slike tvangsmulkter skal jo ikke være å styrke offentlige finanser. Målet er riktig rapportering, avslutter NHOs gründeransvarlige, Magnvor Lunåshaug.