Ønsker ny lov om god handelsskikk velkommen
Regjeringen la fredag forslag til lov om god handelsskikk for Stortinget. Lovforslaget bygger på anbefalingene fra det såkalte Hjelmeng-utvalget, som i 2013 utarbeidet utredningen God handelsskikk i dagligvarekjeden (NOU 2013:6).
Målet med denne loven er ryddigere forhandlinger i dagligvarebransjen, og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Det nye lovforslaget skal legge til rette for effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvareleverandører og -kjeder for å bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger. Overskuddet kan deretter videreføres til forbrukerne gjennom konkurranse mellom dagligvarekjedene. Regjeringen mener at både næringsdrivende og forbrukere kunne ha fordeler av at loven innføres.
− Vi hilser Lov om god handelsskikk velkommen. Det er positivt at loven har et tydelig forbrukerfokus, og ivaretar balansen mellom leverandører og detaljister der begge parter beskyttes mot mangel på god handelsskikk, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.
Også NHO Mat og Drikke er positive.
Mat- og drikkeprodusentene har lenge bedt om at det innføres en lov om god handelsskikk, og det er gledelig at regjeringen nå følger dette opp, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk.
NHO Mat og Drikkes utgangspunkt er at det skal være virksom konkurranse i hele verdikjeden for mat og drikke. Lov om god handelsskikk vil være et viktig bidrag til dette. Samtidig er det viktig at regjeringen følger opp andre utfordringer i dagligvaresektoren som ikke lar seg løse gjennom lov om god handelsskikk, understreker Brubakk.
Loven skal håndheves av det nye Dagligvaretilsynet som skal holde til i Grenlandsområdet, i samme lokaler som Forbrukertilsynet. Loven skal nå behandles av Stortinget. Mange aktører forteller om utfordringer som mangel på skriftlige avtaler og etterligninger av avtalemotpartenes produkter. Målet med loven er å rydde opp i slike uryddige forhold, sier næringsministeren.
− Vi er glade for å ha fått gjennomslag for et uavhengig dagligvaretilsyn, der saker først og fremst skal løses gjennom veiledning og ved informasjonsprosesser mot bedriftene. Å løse problemer på et lavest mulig nivå, er samfunnsøkonomisk lønnsomt og best for partene, sier Størksen i Virke.
Det legges opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom dette ikke virker. Dette blir en oppgave for det nye tilsynet, som skal håndheve loven.
Fakta om hovedinnholdet i loven
- Loven gjelder for forhandlinger og avtaler mellom leverandører av dagligvarer og videreformidlere/detaljister.
- I dagligvarebransjen skal det ikke foretas handlinger som er i strid med god handelsskikk. God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet.
- Loven slår fast at partene skal gi hverandre den informasjonen som kreves for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter.
- Der en part har gjort en investering i tillit til et samarbeid, skal den andre parten ikke opptre på en måte som er i strid med de berettigede forventningene som lå til grunn for investeringen.
- Loven krever at avtalene som inngås mellom dagligvarekjeder og deres leverandører er skriftlige og klare. En av partene kan ikke gjøre ensidig endre en avtale.
- Avtaler mellom dagligvarekjeder og leverandører skal inneholde regler om ansvar for håndtering av svinn og reklamasjoner, og om oppsigelser og fjerning av varer fra sortimentet (delisting).
- Loven inneholder også et forbud mot etterligninger av avtalepartens produkter, for eksempel i forbindelse med utvikling og markedsføring av egne merkevarer.
- Det er forbudt å benytte ord og handlinger som kan fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.