Færre unge har deltidsjobb
For mange skoleelever kan det å ha en sommerjobb være en kjærkommen anledning til å tjene opp egne penger.
Tall fra inntektsstatistikken viser imidlertid en klar nedgang i andelen unge i alderen 1517 år som har slike inntekter og aller mest for gutter. Utviklingen mellom 1993 og 2015, viser at det var flest ungdommer med yrkesinntekter på slutten av 1990-tallet.
For gutter som var 17 år i 1998, var for eksempel nærmere 75 prosent registrert med en yrkesinntekt dette året. I 2015 var det mindre enn halvparten av guttene på samme alderstrinn med slik inntekt. Også blant andre ungdommer i alderen 1517 år var det klart flere som tjente egne penger på slutten av 1990-tallet, sammenlignet med i dag.
Tilgang til sommerjobber og deltidsjobber for skoleungdom påvirkes mye av konjunkturene. Når vi ser at andelen unge med yrkesinntekter var så stor på slutten av 1990-tallet, skyldes nok dette også at økonomien i Norge gikk godt i denne perioden, der det trolig var lett for unge å få en sommerjobb.
Dette endret seg etter årtusenskiftet da også den generelle arbeidsledigheten økte noe. I tillegg kan økt arbeidsinnvandring ha betydning for arbeidstilbudet, særlig i byene. Dermed ble det også færre ledige jobber for de unge.
Gutter sliter med å få sommerjobb
Mens det på 1990-tallet var flest gutter som hadde yrkesinntekter, er det flest jenter som jobber i 2015.
Det er til dels betydelige forskjeller i andelen jenter og gutter som jobber særlig blant dem i alderen 1617 år. Mens nærmere 56 prosent av alle 17 år gamle jenter hadde en yrkesinntekt i 2015, var denne andelen på 48 prosent for guttene.
Hvor mye tjener de?
For de ungdommene som jobber og er registrert med en yrkesinntekt, er det helst snakk om relativt beskjedne beløp. Blant dem som var 17 år i 2015, var gjennomsnittlig yrkesinntekt på om lag 29 000 kroner. De langt fleste, vel 83 prosent, tjente mindre enn 50 000 kroner det vil si under frikortgrensen dette året.
Ungdom fra bygda jobber mest
Selv om en skulle tro at mulighetene til å finne en sommerjobb eller en liten deltidsjobb ville være størst i byene, viser statistikken at det er unge bosatt i de minste kommunene som oftest har yrkesinntekter.
Blant alle i hele landet som var i alderen 1517 år i 2015, hadde 37 prosent en yrkesinntekt. Blant ungdom bosatt i de minste kommunene, det vil si med under 5 000 innbyggere, var det klart mer vanlig at ungdom jobber. Andelen med egen yrkesinntekt lå her på 54 prosent. Andelen unge med yrkesinntekt faller med størrelsen på bostedskommunen.
Minst andel unge med yrkesinntekt finner vi i de store kommunene med 50 000 eller flere innbyggere. Her hadde 29 prosent av de unge en yrkesinntekt i 2015.
Finnmark og Sogn og Fjordane på topp, Oslo på bunn
Blant fylkene er det særlig Finnmark og Sogn og Fjordane som skiller seg ut ved at mange her deltar i arbeidslivet alt i ung alder.
Blant alle 17-åringene i disse to fylkene hadde 68 prosent en yrkesinntekt større enn null i 2015. På landsbasis var tilsvarende andel på 52 prosent. I motsatt ende av rangeringen finner vi Oslo. Bare 37 prosent av 17-åringene var registrert med en yrkesinntekt her. Andelen med arbeidsinntekt er også relativt liten blant unge i Østfold og Akershus.
Den lille andelen unge med yrkesinntekt i Oslo kan i noen grad tilskrives økt arbeidsinnvandring, først og fremst fra Sverige, som Bratberg og Raaum (2013) påpeker. Mange unge svenske arbeidstakere har kommet til Oslo på korttidsopphold de siste årene, og mange er sysselsatt i jobber med lave kompetansekrav, f.eks. innen varehandel, hotell og restaurant. Dette er sommerjobber som trolig også norske ungdommer kjemper om å få.
(Kilde: SSB)