– Vi ser at konsumet av mat bare kommer til å øke fremover. Det er en del av hele convenience-trenden. Folk er mer på farten, og vi har derfor stor tro på at dette bare vil fortsette å øke, sier Christine Sund.

Et stort uforløst potensiale i bransjen

Orkla Foods har tidligere undersøkt hvilke barrierer som finnes i convenience-markedet. Tallene viser at 6 av 10 sjeldent handler mat i kanalen.

Karine Hildonen Henriksen

Publisert: 5. juli 2017 kl 09.00

Oppdatert: 5. juli 2017 kl 09.00

Tekst og foto: Karine H. Henriksen (Artikkelen er fra FastFood nr. 1/2017)

Convenience markedet har lagt et tøft 10 år bak seg, med tilbakegang i omsetning og antall utsalgsteder. Dette som følge av mer effektive biler, fall i sentrale varegrupper som sukkervarer, røyk og aviser, samt digitalisering og fremvekst av søndagsåpne butikker.

Heldigvis har utviklingen stabilisert seg. Likevel står kanalen overfor en stor utfordring og mulighet. I en fersk under søkelse gjennomført av Orkla oppgir omlag 60 prosent at de sjelden handler mat i kanalen. Det ligger med andre ord et stort uforløst potensiale dersom de klarer å skaffe flere frekvente brukere, sier marketingsjef for Fastfood i Orkla Foods Storhusholdning Christine Sund.

Trenger et solid løft

Det store spørsmålet er; Hvordan skal man klare å utnytte dette potensialet?

Saken fortsetter under annonsen

Aktørene må vokse på mat, og bransjen trenger en modernisering for å evne og rekruttere nye kunder, samt å finne nye anledninger. Flere kjeder gjennomfører i disse tider store investeringer i både butikk og konsept for å modernisere sine butikker. Det er veldig bra. Som en betydelig leverandør til bransjen, ønsker Orkla Foods å adressere denne ut fordringen; Covnenience-kanalen må jobbe for å få flere frekvente brukere og da må også vi fornye vår «meny», sier hun.

Barrierer og drivere

Bakgrunnen for den nye undersøkelsen var blant annet å finne ut hvilke barrierer som ligger til grunn for at kundene ikke handler mat oftere.

Vi ønsket å kartlegge hoved-barrierer for kjøp hos såkalte «light usere». Vi var også på jakt etter å finne ut hva som skal til, det vil si driverne bak, for at disse ville gå inn å kjøpe mat i conveniencebutikkene. Her har vi veldig mange spennende funn, og vi har samtidig testet en del nye produkter og konsepter.

Flere av disse har fått meget god score, og vi gleder oss til å invitere våre partnere inn i dialog rundt testing og lansering av disse.

Barriere 1: Dyrt og usunt

I undersøkelsen ble respondentene bedt om å oppgi tre stikkord for hvorfor de ikke handler oftere.

Saken fortsetter under annonsen

Resultatene var tydelige, de opplever maten som både dyr og usunn, i tillegg var utvalget for dårlig. Det er et tydelig signal.

Kanskje ikke så overaskende, men når 64 prosent oppgir at de ønsker seg sunnere alternativer, er det et oppsikts vekkende tall. Derfor jobber vi nå med helt nye kategorier og mat-konsepter for å hjelpe kanalen å rekruttere nye kunder til butikk.

Stamkunder skal kose seg Svarene til kundene som jevnlig besøker kanalen for å spise pølse, pizza eller burger, er at de går inn for å kose seg skikkelig.

De er heller ikke så opptatt av hva de får i seg. I den situasjonen vil de ha et veldig smakfullt måltid, og da nytter det ikke å forsøke og få dem til å velge en sunnere variant.

En bredere meny

Sund tror at conveniencebransjen står overfor en spennende tid. Hun sier at tradisjonell fastfood fortsatt vil spille hovedrollen i fremtiden.

Vi skal på ingen måte ta bort pølser, burger og pizza. Men jeg tror vi vil se et taktskifte, der det handler om å utvikle en bredere meny til kundene. Vi i Orkla legger nå trykk på å utvikle sunne, smarte og smakfulle måltidsløsninger for å få flere frekvente kunder inn i kanalen.

Saken fortsetter under annonsen

Kan ikke røpe alt Sund ønsker ikke å røpe alle funn i undersøkelsen, men tallene og de nye konseptene som er testet, vil bli presentert for deres kunder i nær fremtid.

Vi har ambisjoner om å være med og forme mattilbudet i kanelen fremover, avslutter Christine Sund.

Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført av Perseptor med Norstat webpanel med over 500 respondenter.