Elbil: - Skuffet over manglende konkrete tiltak

Samferdselsminister Jon Georg Dale og klima- og miljøminister Ola Elvestuen la mandag frem regjeringens nye handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff. Gjennom planen varsler regjeringen at den vil legge til rette for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet, gjennom en kombinasjon av offentlige virkemidler og markedsbaserte løsninger.

Virke KBS er Hovedorganisasjonen Virkes bransjeforening for landets bensinstasjoner. Leder av foreningen Iman Winkelman er skuffet over mangelen på konkrete tiltak i planen regjeringen har lagt frem:

- Vi er tilfreds med at regjeringen fastslår at markedsbaserte løsninger er viktig for å nå myndighetenes målsettinger om et bedre ladetilbud der folk bor og ferdes. Samtidig er vi skuffet over at regjeringen ikke kommer med konkrete tiltak som gjør det tilstrekkelig forretningsmessig interessant å investere i infrastrukturen som er nødvendig for å møte stadig voksende etterspørsel etter el-ladetilbud langs vei, sier Winkelman.

Anleggsbidrag og effekttariff hindrer lønnsomme ladetilbud

Spesielt er Virke KBS skuffet over at regjeringen gjennom planen varsler at de nøyer seg med å foreslå at NVE skal gå gjennom relevant regelverk for å sikre at hensyn til etablering av infrastruktur for alternativt drivstoff er ivaretatt:

- Regjeringen burde i stedet ha foreslått konkrete endringer som gjør at det blir billigere å bygge ladetilbud langs vei og mer lønnsomt å drive disse. Dette kunne de ha gjort gjennom å pålegge Statens Vegvesen plikt til å etablere et godt nettilbud langs veiene som bensinstasjonene kunne koblet seg på ved etablering av nye hurtigladetilbud. Nye Veier har allerede valgt en slik modell i forbindelse med de veistrekningene selskapet har ansvar for å bygge på oppdrag for staten.

I dag må mange bensinstasjoner bekoste graving, kabling og nye trafostasjoner selv dersom det ikke finnes et godt strømtilbud fra før. Dette koster betydelige beløp og gjør at mange avstår fra å etablere ladetilbud i mangel på at forventet inntjening står i rimelig forhold til investeringens størrelse.

I tillegg medfører NVEs prismodell for effekttariffer lav eller manglende inntjening ved drift av hurtigladetilbud. Prismodellen tar ikke hensyn til hurtigladestasjonenes bruksmønster og medfører at de faste kostnadene blir svært høye. Dette gjør at driften går i tap for ladestasjoner i distriktet der antall ladinger per uke er nokså begrenset.

I neste omgang medfører måten prismodellen er utformet på at den samlede tilgangen til ladetilbud over tid blir mindre hva som alternativt kunne vært tilfelle dersom den ble endret.

Markedet eller milliardsluk?

Winkelman minner om at bensinstasjonens arbeid med å etablere et infrastrukturtilbud med det volum som elbilsatsningen trenger over tid, er helt avhengig av at det fremstår som forretningsmessig interessant å tilby dette i regi av private aktører. I motsatt fall vil hele eller store deler av infrastrukturbehovet for morgendagens bilpark være avhengig av at offentlig sektor går inn med store midler både når det gjelder investering og drift av ladetilbud:

- Vi beveger oss raskt mot overgangen fra bensinstasjoner til energistasjoner. Samtidig må regjeringen sørge for at omstillingen kan foregå på en måte som ikke medfører at store deler av bransjen bikker under i mangel på tilstrekkelig lønnsomhet. Alternativet til en lønnsom bensin/energistasjonsnæring er at staten må plukke opp regningen for et fullgodt ladetilbud i by og land selv. Det vil bli en høy regning som sannsynligvis beløper seg til flere milliarder kroner i sum, og som kommer i tillegg til alle de milliarder staten allerede investerer på samferdselsområdet, sier Winkelman.