– 30 til 40 prosent mangler fortsatt nytt kassesystem
Av: Karine H. Henriksen
Hassel forteller om en travel høst i 2018, etter at vi for ett år siden skrev om hvordan det nye lovverket ville fungere i praksis.
Utover våren 2019 har det vært rolig, og det har nok overrasket flere i vår bransje, sier Hassel.
Han er daglig leder i Kasse og Butikkdata AS, som blant annet er importør av Casio i Norge. De har et godt forhandlernettverk i hele landet.
Våre observasjoner i markedet, både via vårt direktesalg og våre forhandlere, er at om lag 30 til 40 prosent fortsatt ikke har byttet ut til et nytt og godkjent kassesystem, sier han.
Reglene for oss som er systemleverandører trådte i kraft fra januar 2017, og så har bedrifter hatt en overgangsperiode frem til 1. januar 2019. Likevel har mange butikker valgt å ikke følge det nye regelverket.
Etterlyser kontroller
I Norge er det Skatteetaten som har ansvaret for å følge opp at butikker, cafeer og serveringssteder følger lovverket.
For de som driver butikk, er det ingen krav om at de må melde inn at man har et godkjent kassesystem. Leverandørene har imidlertid et krav om å melde inn at deres systemer er i samsvar med det gjeldende regelverk, forklarer han.
Som leverandør av produkterklærte kassasystemer, og som medlem av IKT-Norge, har de etterlyst kontroller slik at lovverket også overholdes fra de som er bokføringspliktige.
«CTRL kasse- og betalingsløsninger»
IKT- Norge er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å styrke de overordnede rammebetingelsene for det digitale næringslivet. De har blant annet utarbeidet en bransjenorm, «CTRL kasse- og betalingsløsninger», for å bidra til en enklest mulig overgang. Hensikten er å sikre god kvalitet i alle ledd fra systemleverandørenes side når nye kassesystemer skal skiftes ut eller innføres.
Litt uforståelig
Hassel sier at det fortsatt er mange butikker som ikke har satt seg inn i det nye regelverket, og heller ikke forstår hvorfor eller hvordan det fungerer.
Vi må ofte forklare våre kunder viktigheten av det nye regelverket. Vi får ofte spørsmål; Hva er forskjellen på dette og det gamle? Det skyldes at man ikke umiddelbart kan se noen forskjell på selve kassesystemet. Det skyldes at endringene som følger med de nye systemene ligger i journalfiler, kvitteringer og ting som ligger mere skjult som en kontrollfunksjon. Kundene er også opptatt av hva de kan få ekstra som betyr noe for dem og deres daglige drift.
Ofte fungerer gamle kassesystemer fint for bedrifter slik de har det, mens de nye kassesystemene har den fordel at de lar seg integrere mot flere funksjoner i en bedrift, eksempelvis som mot regnskap eller nettbutikk. Det kan forenkle mange funksjoner for butikkene, forklarer han.
Det er også en mulighet for kunder å oppgradere sine systemer til en mer moderne løsning, som også mange regnskapsførere etterlyser hos våre kunder. Mange kassasystemer og apparater i markedet er over 10 år gamle, og det har skjedd mye på den tiden som forenkler og reduserer kostnader for de bokføringspliktige.
Må følge opp
Noen av de tilbakemeldingene vi får fra de som ikke har byttet kassesystem, er at de tar det «når det kommer». De har mange krav å forholde seg til, og dette er bare et av mange. Som bransjeaktør mener Hassel det imidlertid er viktig at også myndighetene følger opp. Som bransje har vi lagt ned mye arbeid og ressurser for å tilpasse systemene til de nye reglene, og det er på tide at kontrollmyndighetene følger opp det arbeidet vi har lagt ned for å følge lovverket, avslutter han.