Får vi en krise etter krisen?
AV: Iman Winkelman, leder i Virke Servicehandel
Våre medlemmer innen kiosk- og bensinstasjonsnæringen har opplevd tidenes endringer i markedet på kort tid.
For å sette det hele i perspektiv: da vi tidligere i år oppsummerte fjorårets omsetningsutvikling og konstaterte et fall i butikkomsetningen for bensinstasjoner på 4,2 prosent, kontrollregnet vi både to og tre ganger på tallgrunnlaget for å være sikre på at endringen var korrekt beregnet.
Da tallene viste seg å være riktige, karakteriserte vi nedgangen som dramatisk.
Til sammenligning oppgir nå over halvparten av bensinstasjonsbransjen at de har hatt en omsetningsnedgang i april på 30 prosent eller mer. Nær 1 av 10 virksomheter er bekymret for at egen virksomhet går konkurs om kort tid, og andelen som vurderer at de vil gå med underskudd i 2020, er langt høyere enn de som forventer positivt resultat i år.
Er det fortsatt noen som hever øyenbrynene over et omsetningsfall for fjoråret på «beskjedne» 4,2 prosent? Neppe! I beste fall er fjorårets fall å betrakte som en pølse i slaktetiden sammenlignet med situasjonen vi nå står midt oppe i.
Krise eller mulighet?
En krise består som regel av fire faser; sjokkfasen, reaksjonsfasen, reparasjonsfasen og nyorienteringsfasen. Blir man dvelende for lenge i sjokkfasen, vil krisen som regel medføre mer alvorlige konsekvenser enn om man raskt kommer seg over i reaksjonsfasen.
Alt tyder på at store deler av kiosk- og bensinstasjonsnæringen raskt tok grep da krisen inntraff:
· Bransjen sørget raskt for å redusere lønnsutgiftene til et minimum gjennom permitteringer og redusert bruk av arbeidskraft.
· Kjedene og forhandlerne la raskt en plan for å redusere åpningstidene på bensinstasjoner med en sterk nedgang i kundetrafikk på deler av døgnet.
· Mange forhandlere sørget også kjapt for å redusere driftsutgiftene gjennom konkrete tiltak for kostnadskutt. De samme forhandlerne har også sørget for å kontakte leverandører og bedt om betalingsutsettelse som grunnlag for å forbedre egen likviditet.
I en vedvarende endringsprosess
Det er imponerende å se hvilken omstillings- og tilpasningsevne bransjen har vist på kort tid. Noe av dette lar seg forklare med at servicehandelen over tid har befunnet seg i en vedvarende endringsprosess som følge av stadig sterkere konkurranse fra bransjenære konkurrenter. Fravær av bunnløs pessimisme og mangel på handlingslammelse kan like gjerne forklares med at store deler av bransjen består av hardtarbeidende forhandlere som har et sterkt personlig insentiv for å lykkes.
I tillegg føler mange forhandlere et sterkt ansvar for å ta vare på egen virksomhet i relasjon til den betydning bensinstasjoner spiller i et samfunnsperspektiv – forsvinner bensinstasjonen, forsvinner et viktig servicetilbud hele lokalsamfunnet gjør stor nytte av, og er direkte avhengig av.
Økt kundetrafikk i tiden som kommer
Vi er betingende optimister med hensyn til hvor raskt bransjen er tilbake i en normal-situasjon. På den ene siden vil en gradvis gjenåpning av samfunnet bidra til et kraftig oppsving i antall jobb- og fritidsreiser. Dette kommer bensinstasjonsbransjen til gode i form av økt kundetrafikk og vekst i etterspørselen etter drivstoff og hurtiglading. Mange virksomheter vil også nyte godt av at de fleste nordmenn sannsynligvis vil feriere i eget land i sommer.
Samtidig er det enkelte mørke skyer som truer i horisonten. Det vil ta tid før arbeidsledigheten går ned og de siste ukers oljeprisfall kan medføre at den økonomiske oppturen lar vente på seg.
Vi håper selvsagt at det ikke blir noen krise etter krisen i form av en langvarig økonomisk lavkonjunktur. Kanskje kan dette best unngås ved at resten av norsk næringsliv gjør som servicehandelen – tar grep og viser omstillingsevne i tråd med Petter Stordalens motto: Du må selge de bæra du har!