Nordmenn etter pandemien:- La oss beholde fleksibiliteten
– Covid-19 har endret arbeidsmarkedet vesentlig, men ikke bare til det negative. Mange arbeidstakere har lært seg å sette pris på flere sider ved arbeidslivet under pandemien. Som arbeidsgiver er det nå veldig viktig å være lydhør overfor medarbeidernes tanker og behov, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup Norge.
På ønskelisten: fleksibilitet i hverdagen
Undersøkelsen, som er tatt opp i oktober, viser at mange setter pris på fleksibiliteten en økt bruk av hjemmekontor gir. Det er tydelig at en mer fleksibel tilværelse, der man selv kan påvirke hvor og når man skal arbeide, tiltaler mange.
- 27 % av alle nordmenn vil gjerne fortsette å jobbe hjemmefra i en eller annen grad etter pandemien.
- 19 % ønsker å fortsette å jobbe i en form for virtuelle team
- 17 % av nordmennene synes at det blir viktig å prioritere egen helse og velvære mer enn de gjorde før pandemien
Hvordan skape nye fysiske møteplasser?
Samtidig oppgir nær halvparten av de norske arbeidstakerne at de savner arbeidsplassen fremfor alt for å kunne treffe andre (39 %) og samarbeide (34 %).
- Dette er tydelige signaler fra arbeidstakerne, mener Maalfrid Brath. Fortsatt å kunne tilby fleksibilitet er en avgjørende faktor for å være en attraktiv arbeidsgiver. Samtidig må arbeidsgiverne begynne å tenke over hvordan vi skal skape fysiske møteplasser som fungerer fremover. Selv om mye fungerer bra på skjerm, så har pandemien med tydelighet vist oss at mange arbeidsoppgaver best løses når mennesker er fysisk i samme rom. Denne balansen kommer til å definere «den nye normalen».
Nordmenn hardest rammet i Norden
Undersøkelsen reflekterer også godt hvordan de nordiske landene har hatt forskjellige strategier for å bekjempe pandemien. Det er kun 37 % av de svarende nordmennene som sier at de ikke er påvirket av covid-19. Mens det er mer enn halvparten av svenskene (53 prosent) som oppgir at deres arbeidssituasjon er upåvirket av koronaepidemien. Finland er på linje med Norge. Der er det 35 prosent som oppgir at de ikke er påvirket av pandemien.
Av undersøkelsen fremgår det også tydelig at nordmenn og finner har vært mye mer bekymret enn svensker for å gå tilbake på jobb.
På spørsmålet «Er du bekymret for å gå tilbake på jobb?, svarer nesten halvparten (45 %) av svenskene nei, mens kun 22 % av nordmennene svarer det samme og 28 % av finnene.
- Det er interessant at nordmenn og finner oppgir at de er mer bekymret enn svensker for å gå tilbake på jobb. Sannsynligvis henger dette sammen med hvordan myndighetene i de respektive landene har kommunisert behov for tiltak under pandemien, sier Maalfrid Brath
Om undersøkelsen
What Workers WantUndersøkelsen har blitt gjennomført av Demoskop med datainnsamling i oktober 2020 på oppdrag av ManpowerGroup. De svarende er en representativ gruppe yrkesaktive personer i Sverige, Norge og Finland. Totalt har 2 150 personer i svaret på under.